LOST GARDEN 2012

Kunstprosjekt på Høvikodden  

I regi av BKiB i samarbeid med Henie Onstad Kunstsenter

Lost Garden -2.juni - 2.september 2012

Lost Garden er et landskapskunstprosjekt på Høvikodden initiert av Bildene Kunstnere i Bærum (BKiB) og utarbeidet i samarbeid med Henie Onstad Kunstsenter. Utstillingen finner ikke sted innenfor Kunstsenterets trygge betongvegger, det er det ville og gjengrodde skogsområdet foran Kunstsenterets inngangsparti og trappen ned mot sjøsiden som er omskapt til et organisk og prosessuelt utstillingsrom for prosjektet. Dypt inne i skogen trenger en ikke å løse billett i skranken, bli beskuet av en museumsvakt eller lese veggtekster som forklarer kunsten. Naturen har blitt til selve utstillingssalen og dette grepet visker ut grensene mellom konstruksjon og resepsjon og mellom intervensjon og betrakter. I naturen på Høvikodden, prisgitt klimaets og årstidenes luner, finner man 15 unike verk skapt av 22 kunstnere med lokal tilknytning til Bærum. Kunstverkene tar form som stedsspesifikke visuelle intervensjoner i landskapet og fokuserer på temaer som forflytning, tilhørighet, fravær, beskyttelse, og som tittelen henviser til, fortapte paradiser.

Lost Garden er en tittel som vekker mytologiske referanser. I 2012 fremstår konseptet om hagen som et tapt utopia - et forsvunnet sted som vekker lengsel etter en ideal plass hvor vi føler oss hjemme som mennesker. Paradoksalt er vi bevisste om at denne fortapte hagen er en plass som kun eksisterer i vårt minne som projeksjon og som en kulturell konstruksjon. Verkene i utstillingen tar for seg temaet Lost Garden på ulike måter, men de har også mange fellestrekk. Mange av arbeidene er sterkt knyttet til idèer omkring natur og skog. I henhold til dette tar de i bruk materialer fra naturen, de speiler naturen og de inviterer til en betraktning rundt naturen som et sted for refleksjon og drømmer. Enten det er en himmelseng som inviterer betrakteren til å legge seg ned for å drømme, eller man kan sette seg ned og lytte til andres brutte drømmer. Noen arbeider peker på naturens dobbelthet; i dagens urbane samfunn lever vi så adskilt fra naturen at vi har en tendens til å se den som vakker og idyllisk, men i realiteten kan den være rå og umenneskelig. Et av verkene tar for seg noen som virkelig har mistet sin hage; en sommerfugl som er i ferd med å dø ut fordi dens naturlige habitat stadig blir mindre. Noen små flekker med gress på asfalten utenfor Kunstsenteret bringer tankene inn på en hage som faktisk har forsvunnet. Denne lengselen etter et mistet sted - en fortapt hage - blir videre understreket gjennom utplasseringen av flere fremmedelementer i naturen og en performance som vil bli fremført på åpningen og i utstillingsperioden.

Lost Garden spinner videre på Kunstsenterets nære samarbeid med lokale kunstnere og publikum. Med sin satelittposisjon utenfor sentrum av Bærum og Oslo har Kunstsenteret alltid jobbet tett med lokalmiljøet for å være et tilholdsted, aktvitetsplass og utstillingsrom for kunstnere og publikum i Bærum i over 40 år. Deltagende kunstnere er valgt ut blant en rekke innsendte forslag. Juryen bestod av Milena Høgsberg (fungerende sjefskurator), Bente Sommerfeldt-Colberg (billedkunstner) og Henrik der Minassian (ROM for Kunst og Arkitektur). Kunstnere i Bærum og Henie Onstad Kunstsenter vil takke kunstnerne og samarbeidspartnere for deres sterke engasjement og idealisme som har bidratt til at Lost Garden har fått et spennende innhold og unik utforming.

Alison Leggat, Rus Mesic og Vigdis Storsveen    

Bildende Kunstnere i Bærum  

Lars Mørch Finborud

Henie Onstad Kunstsenter

Prosjektleder: Alison Leggat (BKIB)  alison@paperart.org

http://www.hok.no/

google map

Prosjektet er støttet av: 
Det Norske Veritas, Henie Onstad Kunstsenter og Bærum Kommune

Skulptur, stålrammer

Kunstverket har som mål å definere og skape nye mentale rom i skogsområdet ved Henie Onstad Kunstsenter. Stålportalene skal utvide og forlenge utstillingens rekkevidde med visuelle og virtuelle bilder skapt av besøkende og forbi- passerende.

Blandet teknikk, Velour bånd, akrylmaling

Velourbånd, som gir assosiasjoner til politiets sperrebånd, som er trukket mellom trestammene. Båndet har påtrykket statistikker fra de siste års anmeldte voldtektssaker i Oslo. Verket refererer til filmen ”Blue velvet” (David Lynch), og er videre en kommentar til at man kan oppleve begrensninger i forhold til egen ferdsel i det offentlige rom.

Skulptur, kasserte gravsteiner

Steinene danner brutte rekker gjennom skogen, og åpner for assosiasjoner til byggverk i materiell forstand og i fantasien. Et livsløp. Ting og hendelser som har vært. Fragmenter av glemte kulturer, levd liv og menneskelige relasjoner.

Blandet teknikk (metallseng, vaiere, skjegglav, ull)

Et sted for ettertanke, inspirasjon, energipåfyll, et skjulested eller hvilested. Betrakteren inviteres til å legge seg ned og finne ut selv. Drapert rundt sengen finnes skjegglav, en unik organisme som er svært følsom for miljøforstyrrelser og fungerer som naturens egen sensor. Jernsengen fra ca. 1910 tilhørte en gang operasangeren Kirsten Flagstad.

Lydinstallasjon varighet: ca 15 min.

En lydinstallasjon om livsdrømmer. Fire personer forteller om drømmer som det ikke ble noe av, eller drømmer det fortsatt er håp for. Lest av skuespiller Wenche Elena Medbøe. I tillegg til installasjon foreligger et intervju i tekstform hvor psykiater Randi Rosenqvist snakker om det å ha drømmer.

Speil

Lys og skygger eksponeres fra nye og uventede vinkler. En bit av himmelen dukker opp midt i tett buskas, eller deler av en trestamme vises mot himmelen, alt gjengitt i speil som er plassert ute i naturen - speil som vender bade innover og utover.

Skjellsand

En sirkel er tegnet i en trapp. Sirkelens fasong endrer seg når betrakteren beveger seg rundt verket. Trinnene som deler opp sirkelen, danner en jevn visuell rytme.

Furukongler, lyd

Blant trestammene ligger det en konglehaug. Kongler som åpner seg når de er tørre, og trekker seg sammen når de er fuktige. En sakte, sakte bevegelse skapes. Livslyd strømmer fra haugens indre, komponert av musiker Mathias Eick.

Skulptur

En kinetisk skulptur der et stort oljefat er fylt med mørkt vann, hvor vannet beveges med ujevne mellomrom.

Kunstgress

Kunstgress legges på steder og i formasjoner det normalt ikke vokser gress og på så små områder at det ikke er til nytte. Utgangspunktet er linjer og kanter på området.

Tre, bånd

Inpirert av 1500-tallets italienske hager og labyrinten i ”Alice i eventyland” (Lewis Carroll), omfattes natur, tid og bevegelse. Basert på tanken om at mennesekene oppfatter verden gjennom sine kropper (Merleau-Ponty), inkluderer arbeidet betrakterens kropp, sanser og subjektivitet.

Performance/ lyd, installasjon Duration: 10 min.

Installasjon og performance som peker mot bevegelse og forandring, mot det flytende og ustabile, mot fragmentering, brudd og gjentagelse som en uendelig prosess, for én som dras mellom to ulike kulturer og to ulike språk, mellom fortid og nåtid, mellom her og der.

Blandet teknikk (forkastet kjøkkenutstyr, plast- poser, sengetøy, mm.)

Med utgangspunkt i gammel folketro om småfolk og vesener som lever i naturen, vises et tenkt samfunn. Fra grener henger ulike byggverk som beboerne har satt sammen av menneskers forkastede eiendeler. Utseendet kan variere fra små romskip til klesplagg.

Skulptur

Stedsspesifikk intervensjon i skogsområdet nedenfor inngangspartiet til Henie Onstad Kunstsente og i den brede trappen fra HOK og ned mot sjøen. (se kart nedenfor)

Målet er å utforske hvilke muligheter visuell intervensjon har på et bestemt sted.

Tilskuerne skal vandre gjennom skogen og "oppdage" forskjellige  "intime" fortellinger. Det skal viskes ut grensen mellom intervensjon og betrakteren.

Tema for intervensjon kan spenne fra forflytning, tilhørighet, fravær, beskyttelse, plass hvor det skjedde noe, plass å gjemme seg, forsvinne, hva en mørk skog kan være, hva den kan gjemme... Arkeologi og økologi er mulige referanser.

Det åpnes for å utforske og bruke  forskjellige materialer, strategier og metoder for å tilnærme seg billedmessig og konseptuelt til tema. Det kan bli brukt prosessbaserte arbeider som skal forvandles og destrueres med tid, objekter, tegninger, lyd, tekst, lys, materialer funnet på plass… Det åpnes for tverrfaglig samarbeid. Det oppfordres også å søke med performance, både med tanke på åpningen og gjennom utstillingsperioden.

De utvalgte arbeidene vil bli utstilt med plass til at hvert verk kan betraktes og oppleves individuelt, samtidig med at de vil inngå i dialog med andre utstilte verk.

Viktig:

Inngrep som gjør varig skade kommer ikke i betraktning avhensyn til miljø og dyreliv. Utplassering av kunst skjer på kunstners ansvar, og kunstner må belage seg på å dekke egne kostnader (intensjonener å skaffe til veie økonomiske midler, men vi kan ikke love støtte pr. i dag), og selv sørge for montering og demontering. Det er ikke tilgang på elektrisitet på fast basis, men muligheter i forbindelse med åpningen eller enkeltarrangementer i løpet av utstillingsperioden.

Faglig jury oppnevnt av HOK og BKiB: Milena Høgsberg (HOK), Henrik der Minassian (ROM for kunst og arkitektur) og Bente Sommerfeldt-Colberg (billedkunstner)